Avisinnlegg 5. des- 13
Den 5. desember hadde jeg et innlegg i Adresseavisen som kritikk til forskere ved Nina. (Norsk institutt for naturforskning) Hvor de hevder at været er eneste årsak til tilbakegangen av byttedyr i fjellet. Da særlig rypebestanden.
Dette er en helt feil påstand og min mening er at det er villedende informasjon de kommer med. I den forbindelse skrev jeg innlegg i avisen og tenkte jeg skulle poste innlegget her og. I avisen er noen små detaljer klippet bort og journalisten har valgt å sette ting helt på spissen ved å bruke bilde av ei nøtteskrike med følgene tekst under "blir det mere rype om bi beskatter nøtteskrika hardere"
Dette er jo selvfølgelig å sette ting helt på spissen og et bilde av en ravn hadde jo selvfølgelig passet perfekt. Men journalisten vil jo i dette tilfelle skape debatt.
Men her er ihverfall den uredigerte teksten:
I Adresseavisen den 3.12.13 skrives det kort om fuglearter i fjellet som går tilbake, og forskerne står og klør seg i hodet og skylder på at større vær-svingninger har årsaken til at enkelte arter går kraftig tilbake (30%). Det jeg savner i denne artikkelen er et litt større faktagrunnlag. For kan været være en årsak?
Ja, men i liten grad. Jeg savner en tilsvarende undersøkelse for rovvilt i fjellet. For her er det en bestand på fremmarsj. Hvorfor? Når jaktterreng stenges vil rovviltet ikke ha noen konkurranse om matfatet fra mennesker. I tillegg er det for få norske jegere som skyter det rovviltet det er åpnet for jakt på. Det rovviltet det jaktes mest på i Norge er rødreven. Det er et fint dyr ja, det er jeg enig i. Men konsekvensen av for mye rev kan gå utover kjæledyr, og i aller verste fall oss mennesker. Men den jaktes for det meste i kulturlandskap i lavlandet, her burde man se muligheten for å jakte den litt høyere oppe og.
Så er det noen fuglearter. Skjære og kråke kjenner alle godt. Disse fuglene er store reirplydrere som tar for seg av både egg og fugleunger. Til og med en vakker fugl som nøtteskrika plyndrer reir. En annen fugl som alle småviltjegere burde ha et forhatt forhold til er korpa, eller ravn som de fleste kjenner den som. Denne store, massive rovfuglen tar godt for seg av både egg og fugleunger særlig til fjellrypa. Disse fuglene spiser man jo ikke, men enkelte kommuner har skuddpremier, så man kan tjene inn både jaktkort og skudd er man heldig. Og ei fin skjære eller nøtteskrike kan vekke interesse blant fluebindere.
Et annet dyr, som ingen forbinder med jakt. Heller tvert imot har et kjærlig forhold til er ekornet. Den lille pelsdotten som dukker opp på fuglebrettet og forsyner seg med nøtter og solsikkefrø. Men faktum er at ekornet er en reirplyndrer og kan i tillegg bære med seg sykdommer. Så har man og mår og røyskatt. Begge slu rovdyr som forsyner seg godt av matfatet.
I Norge har beskatning av disse rovdyrene fått veldig lite oppmerksomhet, selv om vi ønsker å ivareta tradisjoner. Pelsen kan om ønskelig gi en fin slump penger i kassa om man behandler den riktig. Prisen for pels av mår er rekordhøy, og fine tykke revepelser er ikke så aller verst. En ekornpels er liten, men for en fluebinder er det mye materiale å binde fluer av. Så det finnes utallige muligheter for alternativ jakt i Norge som kan bidra til å hjelpe byttedyr. Så når den norske jeger omstiller seg litt, og ikke bare skyter byttedyr, men og beskatter rovviltbestanden i fjellet, så vil pilene for byttedyr sakte peke oppover igjen.
Dette sto på trykk 5. des, med overskrift "Alternativ jakt"
Kommentarer tas imot med takk og spørsmål rettet til det som er skrevet skal besvares så godt som overhodet mulig. Dersom det skulle være noen jegere der ute som skyter ei nøtteskrive eller ekorn, røyskatt eller rev og ikke vet å gjøre av dyret så tar jeg gjerne imot det for å rette det mot fluebindere. Ei skjære og ravn kan og være av interesse men da må de mest blanke fjærene være uskadd.
Så kan man slenge med noen bilder av dyrene man skriver om.
1
2
1: Reven er lett gjenkjennelig for alle. Passelig med bytte i kjeften, en fugl og ei mus.
2: Ravnen som den ofte kan sees når man er i fjellet.
3
4
5
3: Kråke. Kjent for mange, særlig i forbindelse med søppelfyllinger.
4: Nøtteskrike. De fleste forbinder denne med fuglebrettet om vinteren.
5: Skjære. Den karrakteristiske fuglen alle kjenner. Som man kanskje kjenner som en ertefant?
6
7
6: Måren er et sky rovdyr som man bruker slagfeller for å fange. Disse henger i tre og mange bruker honning for å lokke måren opp i fellen. Før den slår over nakken på måren og avliver den
uten smerter.
7: Røyskatten er en nysgjerrig skapning og mange har hatt besøk av på fisketur, hvor den har forsøkt å stikke av med fisken.
Så er det noe da må man bare ta kontakt! Alle henvendelser skal besvares så raskt som overhodet mulig.
På gjensyn!